Når du ønsker å bli idrettsleder og for eksempel ta på deg treneroppdrag for barn, må du levere en politiattest som en del av prosessen før det er lov å gi deg oppdraget.

Politiattesten skal vise at du er en trygg og pålitelig omsorgsperson, men mange lurer på hva som egentlig kommer med – og hva som ikke kommer med – på denne attesten. Det er dessverre en del misforståelser rundt temaet, og flere av dem gjør at mange nøler med å melde seg som idrettsledere, til tross for at enkelte forhold de har i sin ungdom ikke er ment å være et hinder for et lederverv.

Hva er en politiattest og hvorfor kreves det for idrettsledere?

En politiattest for idrettsledere er et dokument som viser om du har begått forhold som kan være relevante for stillinger som innebærer arbeid med barn og unge. Attesten skal gi idrettsorganisasjoner en indikasjon på om du har en bakgrunn som kan påvirke din rolle som idrettsleder negativt. Dette er viktig for å sikre at barn og unge opplever trygge og forutsigbare omgivelser i idretten.

Kravet om politiattest gjelder for alle som skal ha ansvar eller oppfølging av barn. Bakgrunnen til kravet er at det skal være en ekstra beskyttelse for de mest sårbare i samfunnet. Det er imidlertid verdt å merke seg at attesten kun viser de forhold som er ansett som særlig alvorlige. Mange mindre forseelser og forhold fra ungdomstiden blir ikke inkludert i attesten, noe som er ment å gi folk en ny sjanse når de har kommet seg videre i livet.

Hvilke forhold blir tatt med på politiattesten?

Politiattesten inneholder opplysninger om alvorlige straffbare forhold. De mest sentrale punktene som vurderes, er forhold som kan utgjøre en risiko for barn og unge. Dette inkluderer blant annet:

  • Voldshandlinger som har ført til straff.
  • Seksuallovbrudd, særlig de som involverer barn.
  • Ran
  • Narkotikaovertredelser
  • Andre alvorlige lovbrudd som har direkte relevans til arbeid med barn.

Det er viktig å forstå at attesten ikke viser alle domfellelser du har i ditt rulleblad. Kun de dommene som er vurdert som relevante for å ivareta sikkerheten til barn og unge blir tatt med. Dette betyr at dersom du har hatt enkelte mindre forseelser, vil disse ofte ikke dukke opp på attesten dersom de ikke anses som særlig farlige eller relevante for barnevern. Vær også klar over at bortsett fra de aller mest alvorlige lovbrudd som drap og seksualforbrytelser, så skal det meste unnlates fra en slik politiattest 2-10 år etter handlingen.

Eksempler på forhold som ikke kommer med

Mange bekymrer seg for at alt som står i rullebladet skal følge med på en politiattest. I realiteten er det slik at flere forhold ikke vises, spesielt dersom de anses som ubetydelige i forhold til dagens sikkerhetskrav. Her er noen eksempler:

  • Småforseelser fra ungdomstiden: Mange har gjort noen mindre feil i ungdommen som ikke reflekterer hvem de er i dag. For eksempel kan mindre forseelser som ikke førte til langvarige dommer eller har blitt slettet, være utelatt fra attesten.
  • Forseelser uten direkte tilknytning til barn: Domfellelser som ikke har noen forbindelse til vold, seksualitet eller ran, og som ikke utgjør en fare for barn, vil ofte bli ekskludert.

For å illustrere dette tydelig, kan vi se på en tabell som viser forskjellen på hva som vanligvis tas med og hva som ikke tas med på en politiattest:

Type forhold Blir ofte med Blir ofte utelatt
Voldshandlinger Alvorlige tilfeller Aldri
Seksuallovbrudd Forbrytelser mot barn Forseelser eldre enn 10 år uten barn involvert
Økonomisk kriminalitet Tyveri og bedrageri Ja
Andre forseelser Forhold med direkte relevans for barns trygghet Mindre forseelser og administrative overtredelser

Det er altså slik at en rekke forhold som kan ligge på ditt rulleblad, ikke nødvendigvis vil vises på politiattesten når du trenger dette for å bli idrettsleder. Dette er en bevisst praksis for å hindre at tidligere, relativt uskyldige hendelser skal stå i veien for at kvalifiserte og erfarne personer tar på seg viktige verv i idretten.

Vanlige misforståelser om politiattesten

Mange som vurderer å søke som idrettsleder, spesielt innen barneidrett, har en tendens til å overdrive hva en politiattest egentlig viser. Her er noen av de vanligste misforståelsene:

  • Alle forhold blir med: Det er en utbredt myte at alt som finnes på rullebladet vil vises på attesten. I praksis blir kun de forholdene som anses å utgjøre en direkte risiko for barn, medtatt.
  • En liten forseelse diskvalifiserer deg for livet: Mange tror at selv en mindre forseelse fra fortiden vil gjøre det umulig å få et verv som idrettsleder. Realiteten er at systemet er bygd opp for å gi folk en ny sjanse dersom de har tatt lærdom av sine feil.
  • Politiattesten vurderer hele personens liv: Attesten gir et øyeblikksbilde av de forhold som er relevante for den spesifikke rollen, og er ikke en fullstendig oversikt over alle tidligere hendelser.

Disse misforståelsene fører til at mange nøler med å melde seg, til tross for at intensjonen med attesten er å beskytte barna – og ikke å dømme deg for fortidens feil. Mange opplever at de har opplevd forsoning med seg selv, og at enkelte forhold de har vært involvert i, ikke reflekterer den de er som voksne og ansvarlige ledere.

I praksis er vurderingskriteriene slik at kun de forholdene som faktisk kan medføre en reell risiko for barn, blir tatt med. Dette betyr at en rekke hendelser, som for eksempel mindre konflikter eller administrative feil, blir sett på som mindre viktige og derfor utelatt.

Hvordan påvirker politiattesten idrettsledere?

For mange som ønsker å ta på seg ansvar i idretten, spesielt i leder- og trenerroller, kan kravet om politiattest virke skremmende. De er redde for at tidligere forhold skal bli kjent i lokalmiljøet. Det er derfor viktig å bemerke at selv om behovet for politiattest må dokumenteres med en erklæring fra idrettsklubben, så blir selve politiattesten sendt direkte til personen den gjelder. Riktignok kan denne få et forklaringsproblem i forhold til hvorfor han plutselig ikke kan ta på seg vervet likevel, men det er alltid mulig å finne på en hent annen unnskyldning.

Det er forståelig at noen frykter at gamle feiltrinn vil komme i veien for nye muligheter. Denne frykten har dessverre ført til at enkelte dyktige og erfarne personer har nølt med å søke om verv, til tross for at de ikke utgjør noen reell fare for barn og unge.